BLODVEGER – NS-tvangsarbeid i Nordnorge

1939/1940

Med det tyske overfallet på Polen 1. september begynner andre verdenskrig. 3.10. er storadmiral Raeder på besøk hos Hitler for å snakke om «utvidelsen av operasjonsbasisen i Norden». 14.12. gir Hitler ordre om at «det med minimal stab skal undersøkes hvordan man kan ta Norge i besittelse». 26.2. fastslår generalmajor Warlimont i et foredragsnotat at «den planmessige innlemmelsen av statene ved Nord- og Østersjøen i det kontinentale økonomiske systemet» er nødvendig.

1.3. utgår Hitlers direktiv om overfallet på Danmark og Norge: «Situasjonen i Skandinavia har utviklet seg slik at det er nødvendig å iverksette alle forberedelser til å besette Danmark og Norge med deler av Wehrmachts styrker («Operasjon Weserübung»). Slik skal (…) vår malmtilgang i Sverige sikres og krigsmarinens og flyvåpenets utgangsstilling mot England utvides.»

Det tyske angrepet mot Danmark og Norge begynner 9. april. Ifølge Alfred Rosenberg sier Hitler: Slik Det tyske rike oppstod etter 1866, skal nå Det storgermanske rike oppstå.

24.4. utroper Hitler de okkuperte norske områdene til rikskommissariat og innsetter Josef Terboven, overpresident i Rhinprovinsen og gauleiter i Essen, som rikskommissær. Han har kun Hitler som sin overordnede. Den militære suvereniteten ligger hos Wehrmacht. – 24.5. holder det tyske utenriksdepartementet et interdepartementalt møte om temaet europeisk «Großraumwirtschaft», en økonomisk sone som skal omfatte hele kontinentet.

Etter lokal motstand, primært i Nord-Norge, senkingen av ti tyske jagere og ilandsettelsen av allierte tropper i Harstad, flyttes de britiske enhetene til vestfronten. Kongen og regjeringen flykter til Storbritannia. 10. juni kapitulerer de norske troppene. Norge forblir operasjonsområde.

Ved grunnleggelsen av Deutsche Handelskammer in Norwegen 19.11. erklærer Terboven at den økonomiske nyordningen skal gjennomføres ved hjelp av forbedret infrastruktur.

1941–1943

Jugoslavia angripes av Tyskland 6. april. Serbia blir okkupert, og i Kroatia overtar den fascistiske organisasjonen Ustaša makten.

22. juni begynner det tyske angrepet på Sovjetunionen, fra 29.6. også med base i Norge. I løpet av de syv første krigsmånedene dør 1,7 millioner sovjetiske krigsfanger i tysk varetekt. 5.8. godkjenner Hermann Göring at sovjetiske krigsfanger settes i arbeid i Norge.

Organisation Todt (OT) overtar i mars 1942 ledelsen for alle byggeprosjektene til rikskommissariatet, og i april blir Oslo hovedsete for «Einsatzgruppe Wiking». Med 90.000 arbeidere blir OT den største arbeidsgiveren i Norge. Brev fra Himmler 27.4.: Han lover Hitler og Albert Speer (OTs nye leder) å stille gamle SS-førere og polititjenestemenn til disposisjon som «tilsynsførere» for «arbeidsfanger fra Sørøst-Europa». På høsten utnevner han SS-Oberführer Loritz, tidligere kommandant i Sachsenhausen, til «Inspektor z.b.V.» (inspektør til spesiell bruk) hos SS-Obergruppenführer og politigeneral Wilhelm Rediess, som også har tittelen Höherer SS- und Polizeiführer Nord.

13.5. utsteder Hitler den såkalte «Wiking-Befehl», Vikingordren: «Det er avgjørende for utfallet av krigen at byggeprosjektene jeg har forordnet, blir gjennomført.» Deriblant jernbanebyggingen Mo-Fauske-Narvik-Kirkenes og utbyggingen av riksvei 50, i dag E6. Før krigens slutt har rundt 100.000 krigsfanger fra Sovjet, 4.000 fra Jugoslavia og 1.600 fra Polen vært i tvangsarbeid i Norge. 16.500 av dem døde. I juni ankommer de første jugoslaviske fangene Norge, «politiske fanger som rikskommissær Terboven personlig har skaffet seg fra en bekjent som er politifører i Sørøst-Europa».

Beisfjord-massakren 17./18.7.: 287 jugoslaviske fanger blir drept.

12.8. sendes tyske politiske og kriminelle fanger fra Emsland-leirene «til arbeidsinnsats i Nord-Norge». De utgjør til sammen 2.600 mennesker. I mars 1943 gjør rikskommissariatet og Wehrmacht en avtale: Heretter er militæret ansvarlige for de jugoslaviske fangene, og de blir behandlet som krigsfanger.

1944/1945ff.

Hitler gir 4.10. ordre om at 20. Gebirgsarmee skal trekke seg tilbake, og infrastrukturen skal ødelegges.

Den røde armé når 18.10. norskegrensen og inntar Kirkenes. Kamper mellom Wehrmacht og Den røde armé til 6.11., de sovjetiske soldatene rykker frem til Tana, 150 km inn i landet. Wehrmacht trekker seg tilbake til Lyngenfjorden.

28.10. gir Hitler ordre om tvangsevakuering av 50.000 mennesker i Nord-Norge, og de tyske troppene iverksetter den brente jords taktikk. Blant annet blir 11.000 bolighus ødelagt.

I oktober blir de første tvangsarbeiderne som har flyktet fra Norge til Sverige, repatriert til Sovjetunionen.

8. mai kapitulerer Wehrmacht i Norge, og generalfeltmarskalk Keitel undertegner den betingelsesløse kapitulasjonen i Karlshorst i Berlin. I Europa er det dermed slutt på den 2. verdenskrig, som antagelig har krevd 60 millioner menneskeliv.

7. juni vender kong Haakon VII tilbake til Norge. 24.10. blir Vidkun Quisling henrettet for landsforræderi. 90.000 landssviksaker blir etterforsket, 24 nordmenn og 12 tyskere blir dømt til døden av norske domstoler. Mistenkte tyske krigsforbrytere blir overført til Beograd og Moskva. Terboven og Rediess har allerede i mai begått selvmord.

1953: På Tjøtta blir et felles krigsgravsted for sovjetiske ofre innviet.

1955: Premiere på den norsk-jugoslaviske filmen Blodveien.

2010: Felles norsk-russisk utstilling i Forsvarsmuseet i Oslo.

2017: Utstilling om Organisation Todt i Norsk Teknisk Museum i Oslo.

Scroll Up